Snurferen
Historien bak snøbrett strekker seg veldig langt tilbake i tid, og man har funnet bevis på at de første brettene ble brukt i Tyrkia på 1800-tallet. Dette var dog helt andre brett enn de vi bruker i dag, samtidig som utviklingen av våre moderne brett startet et helt annet sted – nemlig USA. Det hele begynte med surfekulturen på 70-tallet, der folk bruke all sin fritid om sommeren til å ri på bølgene. Man ville selvfølgelig fortsette med dette også på vinteren og finpusse ferdighetene sine, men innendørs surfebølger var ikke nok. Dermed begynte enkelte smartinger å ta surfebrettene opp på fjellet og ri på dem nedover skråningene. Uten bindinger, uten beskyttelse og med minimal kontroll. Det var slik noe som het «snurferen» kom på plass. Enkelte entreprenører fant ut at man kunne endre litt på surfebrettene og tilpasse dem til snøen – slik kom disse «snurferne» på tegnebrettet, og innen kort var de å finne i en rekke butikker landet rundt. Disse brettene fant dessuten veien til Europa, der de gikk som varmt hvetebrød i Frankrike og Italia. Allerede på slutten av 70-tallet kom snurferne seg også til Norge, der man allerede hadde lagd hjemmelagde snøbrett i noen år. Her i Norge eksperimenterte man derimot med bindinger, og noen mener at det er de norske ideene som fortsatt sitter i dag.
Moderne snowboard
Den dagen i dag finner man en rekke ulike snowboard, selv om de viktigste detaljene ligner hverandre og formen på selve brettene ikke skiller seg betraktelig ut fra hverandre. De to vanligste brettene er såkalte freestyle og freeride-snøbrett. Det førstnevnte er noe kortere og har høy mykhet, samt twin-tip fasong. Det er lett og enkelt å kontrollere, derfor brukes nettopp slike brett som oftest til triks – både i halfpipe og i slopestyle. Freeride er derimot noe lenger, men har samme twin-tip fasong og brukes vanligvis ute i villmarken, der man trenger et større areal på brettet for å føle seg godt i løssnøen utenom løypene. På toppen av disse to har man også alpint-brett, som er langt, smalt og stivt. Dette brukes til snowboardracing, der formålet er å komme seg så raskt som mulig ned en bakke uten å gå glipp av noen flagg. Her finner man også spesielle bindinger som i bunn og grunn ligner på de man bruker i slalåm.
Brettsport – ikke skisport
Det viktigste man må forstå når man ønsker å begynne med snowboard, er at dette ikke er noen skisport. Joda, det ligner en skisport med tanke på snøen og fjellet, med tanke på bindingene og klærne. Men snowboard bruker de samme prinsippene som skateboard og surfing, derfor må man tenke helt annerledes og forholde seg til andre regler når man er på vei nedover skråningene. Altså skal du ikke tro at dine mange år i slalåmbakkene med ski på bena vil gjøre deg noe godt når du begynner med snowboard. Glem alt du har lært om ski, og start på nytt. Fordelen her er dog at du lett kan hoppe over på både skateboard, surfing og wakeboarding når du klarer å håndtere snøbrettet. Prinsippene er de samme, og så lenge du klarer å bruke tyngden foran på brettet til å holde styringen (stikk motsatt fra ski) vil du bli mer versatil.
Snowboard i Norge
Som sagt kom de første snurferne til Norge allerede på 70-tallet, og siden dess har utviklingen vært ustoppelig. Nordmenn stormet butikkene med snøbrettene, og to generasjoner med flinke snowboardkjørere har vokst frem på kun et par tiår. Tidlig i utviklingen var snowboard faktisk forbudt på alpinanlegg her i landet, men etter hvert som brettene ble mer vanlige dukket det straks opp både hopp, trikseområder og spesielle løyper for snowboardutøverne.